Talking Clams_250x168

"Talking Clams"/"Snakkende skjell"

Skjell kan hjelpe oss til å avsløre miljøgifter. En utstilling i vårt klasserom, kalt "Talking Clams", eller "Snakkende skjell", forteller hvordan.

De kan beskrives som gamle vise menn. Blåskjell og muslinger kan leve 400-500 år, og som oftest er de stasjonære. Skjellene tar opp oksygen og næring, og reagerer derfor på de minste endringer i vannkvaliteten. -Skjellene snakker til oss, og vi har funnet en metode som gjøre at vi forstår hva de sier, forteller seniorforsker Lionel Camus i Akvaplan-niva. Dette er et samarbeid mellom Polaria og flaggskipet "Klimaendringer fjord og kyst" på Framsenteret med støtte fra Framsenteret og Norges forskningsråd. Også Universitetsenteret på Svalbard (UNIS) er partner i Talking Clams, ei utstilling for publikum i alle aldre. Skjellene har årringer som kan tolkes av forskerne, blant annet kan man finne spor av gift i havet. Det sikreste tegn på at noe ikke er som det skal være er at skjellet er lukket. Friske skjell er åpne og jakter på mat som flyter forbi. -Skjellene kan dermed få en viktig rolle som rapportør, sier Anita Evenset. Hun er forskingsleder i Akvaplan-niva og nestleder i Framsenterets forskningsamarbeid, “Miljøgifter - effekter på økosystemer og helse.” Ved å plassere elektroniske sensorer på skjell kan forskerne følge endringer fra sensorer på land. Teknologien til biosensorene er utviklet og produsert i Frankrike av Dr. Jean Charles Massabuau fra CNRS og Universitetet i Bordeaux. -Giftstoffer fra industri og landbruk er tilstede både i luft og hav. Skjell som har mulighet til å flytte på seg vil holde seg unna områder med gift. Dette er noe vi har sett eksempel på i Sør-Varanger. Der påviste skjellene både bly og kvikksølv fra gruveindustrien, forteller Evenset. (Tekst fra framsenteret.no)