Mai San2

Om seler

Sel tilhører sjøpattedyrene, men er avhengige av land eller is for å føde og amme ungene sine. Selene er rovdyr som livnærer seg av byttedyr de fanger i havet. Selene får dekket sitt væskebehov ved inntak av mat, da de også får i seg en del sjøvann. Dyrene er tilpasset slik at de skiller ut overskudd av salt gjennom urinen.

Totalt finnes det 32 selarter hvorav syv har tilknytning til norske farvann.
Selene deles i tre familier:

Ekte seler (Phocidae)
Øresel (Otaridea)
Hvalross (Odobenidae)


Øresel
Hos øreselene er det ytre øret synlig. Både hos øresel og hvalross er baksveivene framvent når de er på land. I vannet bruker de framsveivene å svømme med, mens baksveivene holdes mot hverandre som ror. Det finnes to underfamilier (sjøløver og pelsseler), totalt 13 arter som alle har tilhold i Stillehavet og Sør-Atlanteren.

Hvalross
Familien inneholder kun en art, den er arktisk og sirkumpolar dvs at den forekommer rundt hele Nordkalotten. Hvalrossen er det største dyret i Norge utenom hvalen. Hannen kan bli opptil 1.550 kilo, hunnene sjelden over ett tonn. Begge kjønnene får karakteristiske støttenner som kan bli en meter lange. Hovedføden er bunndyr, særlig skjell. I enkelte tilfeller tar de andre selarter. Hvalrossen er et meget sosialt dyr og opptrer i store flokker. Etter tidligere å ha vært meget tallrike, ble de nærmest utryddet på Svalbard. Da de ble fredet i 1952 var det bare rundt 100 dyr igjen. I dag er det cirka 1.000 dyr på Svalbard.

Ekte seler
De ekte selene svømmer med baksveivene og styrer med framsveivene. På land åler de seg fram med baksveivene rett bakover, nærmest på slep. Basert bl.a. på forskjeller i tannsett og skjellet-anatomi deles de ekte selene inn i tre underfamilier:

Kobbene (Phocinae), omfatter 8 arter, hvorav storkobbe, steinkobbe, havert, ringsel og grønlandssel forekommer i norske og tilstøtende farvann.

Monachinae omfatter syv arter, men ingen i våre farvann.

Cystophorinea omfatter tre arter, hvorav klappmyssen forekommer i norske og tilstøtende farvann.